Vil du vite mer om instrumenter og korps?

Vil du vite mer om instrumenter og korps? I Ullevål skoles musikkorps spiller vi treblåsinstrumenter, messinginstrumenter og slagverkinstrumenter. Et korps med en slik besetning kalles et janitsjarkorps. Janitsjarkorpset oppsto på første del av 1800-tallet. Omtrent 75 % av musikkorpsene i Norge er janitsjarkorps.

FLØYTE
Tverrfløyten regnes blant treblåsinstrumentene, selv om de i dag normalt er laget av metall. Du får lyd i en tverrfløyte omtrent som når du blåser på en brusflaske. Ved å åpne eller tette klaffer kan du spille ulike toner. Tverrfløytens «lillesøster» heter pikkolofløyte. De lyse tonene fra pikkolofløyten er kanskje det første du hører av et korps på lang avstand.
Ulike typer fløyter brukes i folkemusikk over hele verden. Tverrfløyte hører med i janitsjarkorps og symfoniorkester og brukes i mange andre sammenhenger.

Tverrfløyte:

Pikkolofløyte:

Litt historikk: De eldste fløytene vi kjenner som kunne lage mer enn to–tre toner, ble oppdaget i en slovensk hule og er førtifem tusen år gamle. Fløyter med blåsehull på siden finnes en på illustrasjoner fra 1100-tallet, men kan være opp mot tusen år eldre. På 1500-tallet hadde fløyten seks fingerhull og et blåsehull. Fløyten ble stadig utviklet slik at den kunne spille flere ulike toner og å være mer stabil. Tverrfløyten slik vi kjenner den i dag, fikk sin utforming på omtrent 1830 av Theobald Bohem. Han satte klaffer på fløyta som en skulle trykke ned istedenfor at en skulle tette hullene med fingrene. Omtrent samtidig begynte man å lage fløytene av tynt metall.

KLARINETT
Klarinett er et treblåsinstrument. Et janitsjarkorps har gjerne mange klarinetter. Når man spiller på klarinetten, skapes det vibrasjoner i rørbladet («flisen») som er festet til munnstykket, omtrent som når man fester et gresstrå mellom tommelfingrene og blåser mellom dem. Ved å åpne eller tette hullog klaffer kan du spille ulike toner. Den vanlige klarinetten i korpset er Bb-klarinetten, men Ullevål skoles musikkorps har også bassklarinett. Klarinetten  hører med i et symfoniorkester og et tradisjonelt jazzband og spiller en viktig rolle blant annet i øst-europeisk, jødisk folkemusikk.
Bb-klarinett:

Bassklarinett:

Litt historikk: Instrumenter som ligner på klarinetten, finner vi helt tilbake til antikkens Egypt. Slike instrumenter brukes fortsatt i folkemusikken rundt Middelhavet. Klarinetten ble utviklet av Johan Christian Denn er på slutten av 1600-tallet. De første klarinettene hadde fingerhull og noen få klaffer. Klarinetten slik vi kjenner den i dag, har vært uforandret de siste 150 årene.

SAKSOFON
Saksofonen har alltid blitt laget av messing, men regnes likevel som et treblåsinstrument, fordi lyden skapes av vibrasjonene i et rørblad av tre, akkurat som i klarinetten. Du spiller ulike toner på saksofonen ved å åpne eller tette klaffer. Det finnes flere typer saksofoner som spiller i ulike toneleier. I janitsjarkorps og storband har man altsaksofoner og tenorsaksofoner og barytonsaksofon. Saksofon er ellers vanlig i ulike typer jazzmusikk og i danseband og popband. Derimot er saksofon normalt ikke representert i symfoniorkesteret.
I Ullevål skoles musikkorps starter du med altsaksofon, og så skifter du kanskje til en større saksofon etter noen år.
Altsaksofon:

Tenorsaksofon:

Barytonsaksofon:

Litt historikk: Saksofonen ble konstruert på 1840-tallet av klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax. Han ønsket å lage en rikere klang i treblåsgruppa i militærkorpsene, og samtidig lage bedre balanse mellom treblåsgruppa og messinggruppa i korpsene.

KORNETT OG TROMPET
Kornett og trompet er messinginstrumenter. Et janitsjarkorps har gjerne relativt mange kornetter og noen trompeter. De to instrumentene ligner mye på hverandre både i utseende og klang. Trompeten har imidlertid en litt skarpere klang, mens kornetten har en mykere klang. Kornetten fremstår som litt mindre og «tykkere», fordi røret er «kveilet» strammere.
Lyden i kornett, trompet og andre messinginstrumenter skapes av at leppene vibrerer mot hverandre, som når man lager prompelyd. Forskjellige toner blir formet ved stramming av leppene og ved bruk av ventilene i ulike kombinasjoner. Trompeten hører med i symfoniorkester, storband og tradisjonelt jazz-band, mens kornetten fremfor alt er et korpsinstrument.
I Ullevål skoles musikkorps starter du med kornett, og så bytter du kanskje til trompet etter noen år.

Kornett:

Trompet:

Litt historikk: Trompetens klare klang har vært typisk for instrumentet helt tilbake til middelalderen. Klangen er et resultat av den sylinderformede utboringen. Vi kan si at instrumentrøret venter så lenge som muilg før det åpner seg til et klokkestykke. Opprinnelig var trompeten rett som en lur og uten ventiler. På 1400-tallet ble den krummet til en «løkke» og tidlig på 1800-tallet fikk den ventiler. En trompet uten ventiler kan bare spille et fåtall toner, som i de militære signalene. Ventilene kobler på ekstra rørlengde, og dermed kan man spille flere toner. Kornetten ble utviklet i Frankrike på 1820-tallet av Jean-Louis Antoine med et posthorn som forbilde. Den mykere klangen skyldes den koniske (kjegleformede) utboringen; kornetten starter tidligere enn trompeten med å åpne seg til klokkestykket.

VALTHORN
Valthornet fungerer grunnleggende sett på samme måte som trompet, kornett og andre messinginstrumenter. Ventilene spilles imidlertid med venstre hånd, mens høyre hånd holdes inni klokkestykket og brukes aktivt til å justere klangen. Valthorn hører med i både janitsjarkorps og symfoniorkester og brukes sammen med treblåsinstrumentene fløyte, obo, klarinett og fagott i en blåsekvinett.

Litt historikk: Forhistoriske instrumenter laget at horn fra dyr finnes over nær sagt hele verden. Da man senere begynte å lage instrumenter av andre materialer var det naturlig å etterlikne naturens former. Dette har vært med på å bestemme hvordan mange instrumenter ser ut i dag. I middelalderen og renessansen ble det utviklet mange ulike horntyper. Valthornet (av tysk «Walt-horn» som betyr «skogshorn») fant sin form på 1600-tallet. De første hornene kunne bare brukes i én toneart, Det ble derfor utviklet bøyler som kunne settes på eller tas av instrumentet for å få en ny toneart. Ventilene kom på 1800-tallet, og dermed kunne man spille alle toner og alle tonearter.

TROMBONE
Trombonen skiller seg fra andre messinginstrumenter ved at den i stedet for tre (eller flere) ventiler har en slide som kan trekkes ut og skyves inn alt etter hvilken tone en vil spille. Ofte har trombonene en ventil på venstre tommel, som gjør det mulig å forkorte slidens bevegelser og å nå dypere toner. I likhet med trompeten har trombonen sylindrisk utboring og dermed en klar og skarp klang.
Den vanlige trombonen kalles en tenortrombone. En basstrombone har grovere klang og spiller lettere ned i dybden.Trombonen hører med i janitsjarkorps, symfoniorkester, storband og tradisjonelt jazz-band.

Litt historikk: Trombonen er en videreutvikling av et instrument kalt «sackbut», en slags slidetrompet som dukket opp på 1400-tallet. På 1700-tallet ville komponister og musikere ha en kraftigere lyd, og man laget instrumenter med større klokkestykke. Dermed var trombonen skapt.

EUFONIUM (BARYTON)
Eufonium (også kalt baryton) ser ut som en litt liten tuba og klinger omtrent som en trombone. Forholdet mellom eufonium og trombone tilsvarer forholdet mellom kornett og trompet; eufonium har konisk (kjegleformet) utboring og dermed mykere klang. Navnet eufonium kommer fra det greske ordet eufonos som betyr «fin lyd» eller «fin stemme». I likhet med kornett er eufonium fremfor alt et korpsinstrument. I janitsjarkorps spiller eufonium ofte melodistemmer og motmelodier.
«Lillesøsteren» til eufonium heter tenorhorn. I Ullevål skoles musikkorps starter du med tenorhorn og skifter til eufonium etter ca. tre år.
Tenorhorn:

Eufonium:

Litt historikk: Eufonium ble utviklet i Tyskland omkring 1840 etter at ventilsystemet på instrumenter som trompet og horn var utviklet.

TUBA
Tubaen er det største av messinginstrumentene i korpset. Munnstykket og ventilsystemet på tubaen fungerer som på de andre messinginstrumentene; du bruker både leppene og ventilene for å få forskjellige toner på instrumentet. Tubaen har konisk (kjegle-formet) boring. Det finnes tubaer i flere ulike størrelser. Instrumentet har blitt inkludert i symfoni-orkesteret og er et vanlig alternativ til kontrabass i tradisjonelle jazzband.

Litt historikk: I likhet med eufonium er tubaen et relativt nytt instrument. De første tubaene ble laget i Tyskland og Østerrike i 1820-årene.

SLAGVERK
Slagverk eller perkusjon er de enkleste og eldste av alle instrumenter som du slår på for å lage lyd. Det finnes svært mange instrumenter i denne gruppen. De er her delt opp i tre forskjellige grupper: trommer, melodisk slagverk og rytmeinstrumenter. I Ullevål skoles musikkorps spiller du alle slags slagverksinstrumenter, og du må være forberedt på en del bæring, rigging og rydding.

TROMMER
Trommer har et trommeskinn festet til en resonnanskasse som forsterker lyden. Det finnes enormt mange ulike typer trommer rundt omkring i verden. Her er de viktigste i korpssammenheng:
Skarptromme blir montert horisontalt på et stativ, eventuelt i sele ved marsjering. Du bruker to trestikker til å slå med. På undersiden av tromma er det montert metalltråder som kan kobles på eller av. Når disse trådene er påkoblet får du den karakteristiske «smatrende» lyden.
Stortromme/basstromme står oftest montert vertikalt. Du slår med én eller to klubber med mykt hode.
Trommesett er en sammensetning av flere ulike trommer og symbaler, satt sammen på en slik måte at en person kan bruke hele settet på en gang. Trommesettet ble utviklet i 1930-årene. Et trommesett består av skarptromme, basstromme, én eller flere symbaler (typisk hi-hat, ride-symbal og krasjsymbal) og én eller flere tam-tam-trommer.

Stortromme/basstromme:

Trommesett:

Pauker er store metallkjeler med trommeskinn. Paukene kom til vesten fra Tyrkia via Ungarn på 1400-tallet. En pauke klinger med en bestemt tone, og et sett med pauker er dermed en type melodisk slagverk. Dagens pauker har en pedal som brukes til å stemme om paukene slik at det passer til ulike tonearter og musikkstykker.
Bongos og congas er to typer latinamerikanske trommer som kom i bruk i Vesten fra 1940-tallet. Begge brukes i par med litt ulik størrelse og tone.

Pauker:

Bongos:

Congas:

MELODISK SLAGVERK
Melodisk slagverk er instrumenter som du kan spille toner og melodier på og ikke bare rytme. De fleste av disse instrumentene har i dag en oppbygging som ligner pianoet.
Xylofonen har to rekker med trestaver som du slår på. Oppbyggingen er som pianoet, der den ene stavrekken tilsvarer de hvite tangentene og den andre de svarte. Xylofonen ble populær i Europa på 1700-tallet. Xylofonens «storesøster» heter marimba og dekker et dypere toneregister.
Klokkespillet har metallstaver og mer mindre enn en xylofon. Klokkespillet ble kjent i Europa på 1700-tallet, men kom særlig i bruk midt på 1800-tallet.

Xylofon:

Klokkespill:

En lyre er som et klokkespill på høykant og brukes til marsjering.
Lyre:

Rørklokker:

Rørklokker skal etterligne kirkeklokker og ble utviklet midt på 1800-tallet. Hengende stålrør i ulik lengde gir forskjellige toner. Du bruker en klubbe til å slå med. I dag er rørklokkene ordnet som pianoet med to rekker som tilsvarer tonene på de svarte og hvite tangentene.

RYTMEINSTRUMENTER
Bare fantasien setter grenser for hva du kan slå eller riste på. Det finnes for eksempel orkestermusikk med gammeldags skrivemaskin som soloinstrument. I denne oversikten er mange av de mest vanlige rytme-instrumentene med.

Symbaler er metalltallerkener i forskjellige størrelser. Du skaper lyd ved å slå på cymbalen med en stikke eller en kølle eller ved å slå to symbaler mot hverandre. I begge tilfeller oppstår det vibrasjoner i cymbalene som gir til lyd. Symbalen har en svak krumming i formen, og er litt høyere på midten der håndtaket er festet. Symbalene kommer fra Mesopotamia og kom til Vesten via Tyrkia på 1800-tallet.

Bjeller finnes i mange ulike utgaver og utforminger. Det finnes enkle bjeller som bare kan lage en tone, som f.eks. kubjelle, og det finnes bjeller som er festet sammen. Et eksempel på det siste er kuge. Kuge har to bjeller som er festet sammen og de to bjellene har forskjellig tone. Kuge stammer fra hausafolket i Niger og Nigeria.

Vibraslap kommer fra Latin-Amerika. Når du slår på kulen, vibrerer bøylen og det skapes en kraftig «krrrrrrr»-lyd som varer og varer.

Symbaler:

Vibraslap:

Bjeller:

Tamburin er kjent helt tilbake til bibelske tider. Den stammer trolig fra Egypt eller Mesopotamia og består av en rund ramme med små symbalbjeller. Den kan også ha et skinn over seg. Du kan slå tamburinen mot håndbaken eller låret, riste på den eller tromme på den med fingre eller trommestikker.

Gong er et viktig tradisjonsinstrument fra Sørøst-Asia. Gongen er ei stor, rund metallplate, vanligvis bronseplate, festet til et stativ. Opprinnelig ble det ofte brukt mange gonger med forskjellige toner, men i orkester- og korps- tradisjon blir det vanligvis bare brukt en stor gong. Du slår på gongen med ei kraftig klubbe kledd med filt eller lær.

Raspetreet har rifler i overflaten, noe som gjør at det kommer lyd når en drar en hard trebit over den. Ofte blir lyden forsterket av hulrom i instrumentet. Det mest kjente raspetreet heter guiro og er fra Latin-Amerika.

Tamburin:

Guiro:

Gong:

Triangel:

Cabasa:

Treblokk:

fra Latin-Amerika
fra Kina
Claves (rytmepinner):

Kastanjetter:

Maracas:

fra Cuba
fra Spania
fra Latin-Amerika